"Vi er her fortsatt!"

Vi i Dverge-komiteen tenkte at det var lurt å gi litt lyd ifra oss, slik at dere ikke glemmer at vi er her. Så nedenfor har vi skrevet en av yndlingssangene våre som vi tror dere faktisk har hørt.

We dig dig dig dig dig dig dig in our mine the whole day through
To dig dig dig dig dig dig dig is what we like to do
It ain't no trick to get rich quick
If you dig dig dig with a shovel or a pick
In a mine! In a mine! In a mine! In a mine!
Where a million diamonds shine!

We dig dig dig dig dig dig dig from early morn till night
We dig dig dig dig dig dig dig up everything in sight
We dig up diamonds by the score
A thousand rubies, sometimes more
But we don't know what we dig 'em for
We dig dig dig a-dig dig

Heigh-ho, Heigh-ho
Heigh-ho, Heigh-ho
Heigh-ho

Heigh-ho, Heigh-ho
It's home from work we go
Heigh-ho, Heigh-ho, Heigh-ho
Heigh-ho, Heigh-ho
It's home from work we go
Heigh-ho, Heigh-ho, Heigh-ho

Heigh-ho, Heigh-ho
Heigh-ho, Heigh-ho
Heigh-ho, Heigh-ho
Heigh-ho, Heigh-ho
Heigh-ho hum
Heigh-ho

Dvergehilsen fra oss i Dverge-komiteen!
(PS: Hanna, søknaden din er under vurdering. Vi beklager at det har tatt så lang tid før du har hørt fra oss, men Dverge-komiteen har veldig mye å gjøre for tiden. Vi har ikke glemt deg, ting tar bare litt tid. Så vær tolmodig. Du har forresten godt av å øve deg i å være tolmodig. Det er en god egenskap for en steinhugger(og vi regner med at du ønsker å bli en siden du vil bli medlem av Dverge-komiteen))

Å være

I dag e eg bare. I dag e eg bare Morten å d e dailigt. Har hatt en veldi rolige dag. Vart me å rydda litt opp itte Lark in, å d e vel d ainaste eg har gjort som regnes for å var nyttig. Ellers så har eg våre me Helle og bare våre me meg sjøl. Å nå sitte eg i ai go å varm stua, mette i magen, telys på borde og rufse ver ude. Akkurat som det ska varr en høstkveld i oktober. Så nå sitte eg bare her og e. Har ikkje någen bekymringar i hove mitt(tog ikkje me meg hjem lekser denne helgå, og nå e lark-in gjønåført), så nå kan eg bare nyda at eg e. Eg har savna d en del denne høsten å bare varr. Men d e någe eg må for min egen del. Å d e virkel kjempe godt. Så min oppfordring t dåkk e å bare varr av og t. D e sunt.

Månedens: Kaizers Orchestra

Då e d ti for å skriva om septembermånedens band. Eg vett at denne bloggen komme saint, men eg har ikkje hatt øveskudd for tiå, å d har bare vart et ork, så derfor har eg udsatt d. Men nå va egentli en fin anledning t å skriva an, for nå e d lørdag å eg har ikkje så mye som henge øve meg.

Eg har hørt på Kaizers to fyste album: "Ompa til du dør" og "Evig Pint". Følelsane mine e litt delt, så eg bjunne me det fysta albumme(Ompa til du dør). Her blai eg imponert, det va mye bere enn d eg hadde forventa meg. Di har liksom sin egen stil som hvartfall ikkje eg har hørt før. Det e mye som spele inn, men en del ligge i brugen av stomp og denne mørke saxofonen som gjør det veldi røft. Eg suns musikken e veldi tøff. De fleste sangane e d ganske trøkk i då, om eg kan sai d. Sangar me fart i, men d e åg någe rolige flotte sangar, men på Kaizers vis selvfølgeli. Å d e d som fasinere meg, di e så gjønåført orginale i sine arrangemang på sin måde, uansett koss selve grunnmelodien å akkordane e. Veldi stiligt.

Så pladå "Evig Pint". Her blai eg skoffa, for d fusta va såpass bra, åsså syns eg ikkje d andra levde opp t inntrykke eg fekk av d fusta. Men dette albumme kom jo ut sainare enn d fusta, å då hadde nok bande udvikla seg, å eg syns ikkje utviklingå va så bra itte min smag. Men nå hadde jo ikkje eg så mye ti på meg heller, så d kan godt ver eg hadde ligt d bereviss eg hadde brukt mar di. For någen plader trenge en lengre ti på å forstå, å lenger ti før du lige di. Så d kan ver at eg ikkje forsto denne pladå hailt, eg vett ikkje. Dette e vel ai litt mar rolig å dyster plada, d ligge mar smerte i hu kanskje.

Så må eg sai litt om tekstane t Kaizers Orchestra. Dette e tekstar som eg ikkje heilt går go for då, på en måde. De stemme ikkje heilt me ke eg tenke om live å om religion å sånt. De e vel ganske brutale, handle bl.a. om russisk rulett, alkohol, død å sånt og mye om helvete. D e vartfall d intrykke eg har. Någen lige eg bere andre, og mye av d syns eg ikkje någe om. Men d e vel en del av Kaizers d åg.

Topp 3 Kaizers Orchestra-sangar:

1.Mr.kaizer, han constanse og meg

2.Fra sjåfør til passasjer

3.Resitansen

Så får eg konkludera t slutt. Likte veldi godt fuste plada. Den va orginal å nyskabane. Udviklingen t neste plada likte eg ikkje så godt, men d kan ver eg ikkje har hailt forstått denne pladå, men eg savna någe nytt og orginalt samtidig som en gjør d på Kaizers måden. Den blai rett å slett litt kjedelige. Tekstane har eg ikkje 100% sans for, men d e ikkje sikkert eg har fått me meg meiningå i alle sangane, for eg har tross alt bare hørt på di en måned, å då har eg våre jønå to plader. Men alt i alt så har eg fått et godt intrykk av Kaizers, åsså blir d spennane å hørra på den tredja pladå dairas, å viss d e grait for Helle så låne eg den litt lenger, sånn at eg kan hørra den åg.

Når d gjelde oktober måneden, så må eg bare beklaga, men eg har ikkje fått begynt å hørra på någe. Så eg tror nok ikkje d blir någen månedens artist i oktober, men d kan ver eg finne på et eller aent tilsvarane, eg får se. Men mest sannsynlig så komme eg ikkje t å hørra på en ny artist eller et nytt band. Så lade eg heller opp sånn at eg e hailt klar i begynnelsen av november t å bjunna på Eva Cassidy.

Då får dåkk ha en fortsatt fin dag.

En far som har kontroll

I dag har vært en veldi spesiell dag. Eg har våre jemma alaina i huse i heile dag. Åsså e d jo borsdagen min, å då e d litt ekstra rart å var alaina, men så har det strømmt på me borsdagsmellingar som har våre veldi koseli. Eg har visst at folk har tenkt på meg. Men når en e alaina så får en en del ti t å tenka, å d har eg gjort. Ikkje sånne store jube filosofiske tankar, men sånne vanlige om ke eg må jørr å ke som skjer for tiå å sånn. Eg har egentli gjort veldi lide, men eghar haila tiå hatt en slags uro inni meg. En uro som saia at eg har ting som må gjørs. Og i dag hadde eg bestemt meg for at eg bare skolle bruga ti me meg sjøl, pleia meg sjøl. Men det e ikkje så lett når du haila tiå tenke at du burde jørr någe "fornuftig", for ellers vil ikkje ting gå opp, då går det gale. Eg har ikkje tenkt det sånn heilt konkret, men d har låge å ulma inni meg. Å d e veldi strevsomt. Men då e d godt å vida at eg har en far som har kontroll. En far som eg kan få lov t å legga alt d som tunge meg på. Åsså ska eg bare få lov t å var hans barn. Og i visshet om det kan eg få lov t å sova godt, uten å tenka på någe som helst. Eg merke d e spesielt godt å ha en sånnen far nå som eg e alaina. Då saie eg go natt og ser fram t en go søvn i Guds nærhet.

Dverge-komiteens 1.ib. "Presentasjonsblogg"

Det siste halve året har vi i Dverge-komiteen fått flere litt underlige spørsmål. Spørsmål som: Hva er Dverge-komiteen? Hvem er Dverge-komiteen? Når får vi høre noe om Dverge-komiteen? osv. osv. Så nå tenkte vi at vi skulle avklare en del ting for dere uvitende. For Dverge-komiteen er nemlig en komite som tar menneskers uvitenhet på alvor. Vi kan nok ikke skrive alt som bør vites om Dverge-komiteen i denne bloggen for da hadde den blitt lengre enn Morias miner er dyp, så vi begynner litt også vil det komme flere blogger etter hvert der dere får vite mer om Dverge-komiteen.

2 sider av samme sak

Etter lange meningsuttalelser( vi dverger diskuterer ikke, vi uttaler oss om våre meninger, så går vi for den beste meningen) i Dverge-komiteen så fant vi ut at vi ville begynne med å presentere oss. Det er mest naturlig(naturlig er et veldig viktig ord i alle dvergers vokabular i og med at vi er naturens skapninger, skapt av valaen Aulë valaen over jordstoffer og form, og elsker natur, spesielt stein og fjell naturligvis) å starte med en presentasjons siden dette er en presentasjons blogg om Dverge-komiteen. Dverge-komiteen består av 2 sider av samme sak. Den består av Morten Høie og Gimli sønn av Glòin, og som dere vet er jo dette en og samme person, men også to forskjellige personer(vi vet det sier seg selv, men vi måtte bare ha det med i tilfelle, mot all formodning, noen virkelig uvitende skulle lese dette). Vi vil nok komme mer tilbake til hvem vi egentlig er, i en senere blogg. For vi kan, som vi har sagt tidligere, ikke skrive alt om oss nå.

Dverge-komiteens ansvarsområde

Som alle andre komiteer rundt forbi har også Dverge-komiteen sitt spesielle område som den har ansvar for. Gimli mener det er viktig å skrive om visjonen vår, så det gjør vi for det passet så godt. Den lyder slik: "Vi i Dverge-komiteen vil sørge for at dvergenes stemme skal bli hørt. Vi vil synliggjøre dvergenes kampsaker og med det gjøre verden til et bedre sted." Som dere forstår er dette en stor oppgave. Og dere lurer kanskje på hvordan vi klarer dette. Men vi har selvfølgelig noen hjelpemidler. Vi har f.eks. Durins 12 rune-påbud. For dere uvitende så er Durins 12 rune-påbud 12 påbud som Durin skrev med runer. De er rettesnorer for alle dverger, og ligger til grunn for hele Dvergekomiteens virksomhet. For dere som er helt på jorde og ikke forsto det(vi har naturligvis, etter mange års arbeid i denne bransjen, funnet ut at dere mennesker ikke er de som oppfatter ting raskest) så er det akkurat som Norges grunnlov. Slik som Norge er basert på sin grunnlov, er vi basert på Durins 12 rune-påbud.

Dverge-komiteen ikke aktiv?
Vi fikk en gang spørsmålet: "Når får vi høre noe om Dverge-komiteen", samtlige dverger vil si seg enige med at dette naturligvis er et veldig tåpelig spørsmål. Vi i Dverge-komiteen lo godt da vi hørte det, men det lærte oss noe også. Det er det som er så spennende med å være i denne jobben, du lærer alltid noe nytt om menneskers adferd. Dere skal ha det, det er ikke så lett å forstå seg på dere. Det har seg slik skjønner dere at hvis dere ikke har hørt noe om Dverge-komiteen så er det egentlig deres feil. Dere hører ikke på de rette stedene. Men vi skal prøve å lære dere hvor dere skal lytte. Dere skjønner at Dverge-komiteen er ikke dem som skriker høyt om ting når de får igjennom en av sine kampsaker, slik som mennesker gjør. Vi jobber mest i det rolige, som vi har funnet ut fynker best. For da får vi igjennom mange av våre saker, og vi får nesten ingen fiender for dere mennesker forstår ikke at det er oss(Så dere er litt unnskyldt altså, for vi prøver å unngå deres oppmerksomhet, som vi tydeligvis har lykkes med. Men samtlige dverger hadde lett klart å lest gjennom linjene og forstått at her står det dverger bak det som skjer). Morten som forstår seg best på mennesker mener at vi bør gi dere noen eksempler på hva vi har klart å få igjennom, slik at dere kan se hvilke type saker vi jobber med, og slik at dere kan se at vi får resultater. Den største(og kjekkeste) vi har oppnådd er å utrydde nesten alle orkene i dette ormådet, det er fortsatt noen igjen men ikke mange, og vi er på sporet av dem. Kanskje du har merket at området mellom Burger King og Subway i Stavanger har blitt hellelagt, det er Dverge-komiteens verk(vi elsker stein). Vi var også aktive da kulturhuset i Sandnes ble bygd, og jeg nekter å tro at dere ikke hadde en mistanke om at det hadde vært dverger innvolvert når det fine murerarbeidet ble reist. Vi har også vært innvolvert i byggingen av den nye Operaen i Oslo, her er det mye eksotisk stein inni bildet, som dere mennesker trengte hjelp til og forme. Med andre ord: vi gjør mye, d er bare dere som ikke ser det.

Helt til slutt vil vi gratulere Morten som blir 17 år i dag. Det er en stor dag i alle dvergers liv å bli 17 år, det er derfor vi skriver denne bloggen i dag.

Steinhilsen fra vi i Dverge-komiteen.

Månedens: Frank Sinatra

Då va d på tide å vurdera august-artisten. Selveste Frank Sinatra. Å hørra på Sinatra har vært veldi arti, å veldi lærerikt. For dette e jo en av di store jennom historien. Å vartfall som musiker e dette en artist en bør ha hørt. Han har faktisk tri stjerner på Hollywood Walk of Fame. Så dette va veldi spennane.

Denne måneden har eg hørt på pladene: "Strangers in the night" og "New York, New York". Så min udtalelse e basert på di to.

Eg hoppe rett på selve opplevelsen min av dette. Eg føle eg plutseli e flarre tiår tebage i tid. D e vel kanskje 50 år siden dette e spelt inn, e ikkje hailt sikker. Tebage i ti vartfall. Du ser liksom for deg aldrane menn i smoking med store sigarar, storband me masser av blåsarar å storby live i gamledager. Selve musikken e veldi avslappane syns eg. Sangane har veldi klassisk oppbygging, du vett liksom ke som komme. Åsså e d ganske swingite(om du kan sai d). Kroppen bejunne å bevega seg swingete, å d e løye. D e sånn musikk du nyde me haile kroppen. Å d e veldi behageli å hørra på. Åsså e d jo storband, å d e veldi kult. D jer deg haile stemningen rett og slett.

Det som åg har vært veldi kjekt e å hørra orginalversjonen av mange av di store kjente sangane. Som f.eks.: "New York, New York", "Something stupid", "Mrs. Robinson", "The Lady is a tramp" og "Ol' man river". Det va kjekt. D e någe me d å hørra orginalen.

Sangmessig så e Sinatra heilt grei. Han kan synga, flinke t d. Ikkje någen musikalsanger som eg e vandt me, men så synge han jo ikkje musikalsangar heller, så d e jo greit. Stemmen hans e hailt grei, ikkje sånn kjempe fortryllande, men ikkje stygg heller, hailt grai me andre ord. D e bare en sang eg tenkte: "nai off, dette va ikkje fint". Den hette Moon River, ikkje hør den, ikkje bra. Han synge sånn som du forbinde me den tiå, så den e me på å setta stemningå den åg. D e vel kanskje Frank Sinatra som har gjort d sånn at me forbinne sånne stemmar me den tiå. Kanskje d?

Topp 3 Frank Sinatra-sangar:

1. New York, New York

2. Downtown
3. Bad, Bad Leroy Brown

(lige åg My way godt, men eg har ikkje hørt den denne måneden pga at den va veldi hakkete)

Så eg får konkludera. Eg e veldi positiv t denne musikken. Dette e kvalitets musikk altså. Det swinge av dette, d e kult me storband, å sangane e kjekke. Alt i alt veldi mye positivt. Men d e ganske anderledes enn d en hørre t vanligt egentli då, så d må en var forberedt på. Men d anbefales sterkt. D e verdt å gi en sjanse. Vil tro albumme "New York, New York" vil falla i samg hos mange. Mange kjente sangar, å d e di som swinge mest. Dette va et friskt gammalt pust i hverdagen min.

I september blir d et lokalt band som står for tur. D blir rett og slett Kaisers Orcestra. Spennandes. Har ikkje fjernaste anelse om kossen d vil bli. Så me får se. Ha det fint videre.

Takk Gud!

I dag har vart en strevsom dag. Live e ikkje alltid en dans på roser. Di dagane som e et ainaste kav komme rett som d e. En sånnen dag har eg hatt i dag. Den har liksom gått, men eg har våre trøtte å sliten haile dagen, å litt vemodige. Itte en sånnen dag så e d godt å setta seg ner, sette på nydelige lovsangsmusikk, å få fokusera på Gud. Få fokusera på d goa Gud jørr. Fokusera på ting som e positivt.

Så i dag va d kjempe godt å setta seg ner å takka Gud for alt d goda i live mitt. Å vida at han elske meg. Sånn som eg e, å han vil bruga meg t å gjørr store ting. D e godt å vida. Gud e min trøst.

Takk Gud!

"Fyll våre liv med din sang
La din Ånd bryte fram
La dine under skje midt i blant oss
Herre rekk ut min frelser hånd."

Månedens: Selah

Juli-månedens artist/band vil eg tro e en liden øveraskelse for någen. For valge av artist/band va ganske omstridt om du kan kalla d d. D va mange band/artista om beine og någen av mine blogglesara blai veldi engasjert i dette valget. Å når eg bestemte meg for å holla d hemmeli kem eg hørte på, så blai di ennå mar nysgjerrige, å d va jo kjekt:) for meg vartfall;)
Eg må nok je en begrunnelse for valge mitt tror eg. Når eg sko bestemma Månedens hadde eg tri sterke kanditatar: Keane, Wenke Knutson og Jewel. Alle tri gode kandidatar i mine øue. Men enkelte av mine blogg-lesara bejunte å visa tendenser t å villa bestemma sjøl koffor en kandidat eg sko vella, så eg bestemte meg for at eg måtte ikkje gje itte, å ta en uavhengig besluttning. Så då valgte eg en hailt aen artist for å visa kem som har maktå her.
For å konna je en begrunnelse for valge så må eg fortella koss eg oppdaga di. Eg kjøpte en CD av di når eg va i Oslo hos Anette i pinsen. Før eg kjøpte CDen hadde eg bare hørt en sang av di("You raise me up", en veldi fin og anderledes versjon). Eg kjøpte CDen i et akutt innfall av impulsitet. Eg hørte ijønå den såvidt i Oslo, men når eg kom hjem hørte eg ikkje någe på an, før plutseli en dag i ferien når eg sykla t biblå så bejunte eg å hørra på di. Å eg likte di veldi godt(ska sai mar om musikken dairas ittepå), hørte CDen litt mar då men ikkje kjempe mye. Så, når eg valgte di t månedens artist så tenkte eg at eg ville safe'a litt, siden eg visste at eg allerede likte di. Åsså e d ai kristen gruppa(foretrekke å kalla di ai gruppa), eg hadde nettopp våre på Skjærgårds så eg va jo i ganske Halleluja-humør. Åg t slutt så hadde eg veldi lust t å sette meg skikkeli inn i musikken dairas, for di va virkeli itte min smag.

Men nå må eg bejunna å sai någe om selva gruppå. Min udtalelse e basert på pladå: "Hiding place" Gruppå består av tri personar: en mannlig sanger, ai kvinnelige sangarinna og ein mannlig pianist som og synge litt. Men ikkje misforstå, d e andre musikara åg me på pladå, men d e di tri som udgjør gruppå Selah.
Pladå e litt spesiell. Di har någen veldi melodiske sangar me fine melodiar, flotte sangprestasjonar og nydelige arrangemang. Men så har di åg någen afrikanske sangar som e veldi sånn gla musikk som e kjempe kult. Den aine bejunne me någe som hørres ud som et gammalt radioprogram fra et eller aent kristent møde, kjempe arti. Men så har du åg en del sanga som e sånn happy sanga me et visst gospel preg øve. D kan hørras ud som en litt rare sammensetning, å d e d åg egentli, men ikkje på en negativ måde. Eg suns d e veldi positivt. Det gjør pladå spesiell å ikkje for ensporige. Sånn gjevnt øve så e d litt ei sånn "gla-kristen"plada. Ikkje misforstå, musikken udtrykke ligsom gleden me å var kristen, gleden i budskape vårt osv. D e musikk du blir gla av. Fyste gång eg hørte skikkeli på pladå, når eg sykla t biblå, så sykla eg fortare å fortare for eg blai så gla av an. Men den har åg rolige kjempe nydelige sangar altså.
Så vil eg sai litt om d sangmessiga, ikkje bare fordi eg e sanger(men åg derfor), men fordi sangen e veldi satt i fokus. For di e tri kjeme dyktige sangara. Di to sangarane e nok dyktigare enn pianisten, for han e jo pianist, men han e veldi dyktig han åg. Å d e kansje en av gronnane t at eg lige di så godt for di e så dyktige sangara, å (for meg virke d vartfal som at)di synge teknisk rett, så di e veldi goe forbilder å ha sangmessig. Fust vil eg ta for meg hu kvinnelige sangerinnå. Hu e bare hailt fantastisk, eg har blitt hailt forelska i stemmen hennas. Den e veldi mørk, d hørres ud som hu e mørk i huden, en sånnen stemme. Fyldig å go. Drit kult. Åsså e hu så flinke. Digge hu. Åsså har du han mannlige sangaren, han e åg veldi flink, men når han synge lyse tonar så får han et slags skarpt og røft særtegn på stemmen sin( håbe du forstår, klare ikkje forklara d bedre) å dette særtrekke e grait i bejunnelsen, men når du hørre han en del så e d ikkje alltid så veldi fint, så d e litt negativt. Men når han synge mørkt e d kjempe fint. Å han e goe altså, ikje misforstå, å på någen sangar synge han kjempe tøft, men d kan bli litt mye. Pianisten har en kjempe myk stemme, nydelige d e d an e. Åsså synge di så sinnsykt fint i samen:) D e bare nydeligt altså!

Topp 3 Selah-sangar:
1. I Bless Your Name
2. There Is Power In The Blood
3. You Are My Hiding Place
(Det e ikkje stora mellomromme på disse tri sangene, eg lige di nesten liga godt alle tri, men d e disse som e best syns eg)

La meg konkludera: Tekstane e kristne å goe, å di har sanga t mange forskjellige humør. Di bruge mange flotte instrumenter, bl.a. strygara. Åsså bruge di masse, MASSE piano, å d elske jo eg;) Sang prestajonane står t tusen, d i samen me mye strygara å piano så e eg jo solgt. Pladå e veldi kjekk å hørra på me tanke på d varierte innholdet, og den e veldi oppbyggane for min tro. Eg sko jarna sagt at den va en nydelse fra bejunnelse t slutt, men eg syns egentli ikkje d, for i slutten så har di tri kvar sin sang di synge for seg sjøl, å di e ikkje så bra syns eg, men sangane di spele i samen e en nydelse fra bejunnelse t slutt:D Di tri siste sangane trengde egentli ikkje våre der. Men gjevnt øve e dette ai kjempe bra plada å ei kjempe bra gruppa syns eg. Den anbefales på DET STERKASTE!!!
Denne måneden står forøvrig en av di virkeli store legendane for tur: Det blir tid for smoking å sigar. Det blir tid for Jazz. Det blir tid for Storband. Det blir rett og slett Frank Sinatra tid;)

Morten has returned!

Då va siste ord lest i serien Harry Potter, for Morten sin del. Bokå: Harry Potter and the Deathly Hallows blai lukka og levert videre t Fredrik i går og nå vett eg ALT. Men eg ska ikkje røba någe altså av ke som skjer i bogå, så alle dåkk som ikkje har lest hu/ikkje e fardige me hu (med ande ord e uvitande)kan trygt lesa denne bloggen.

Bogå blai kjøpt den 21. juli på dalhe libris(som me har en mistanke om har blitt notabene) i Langgadå i Sandnes. Meg å min gode venn Helle kjøpte bogå samtidigt, for så å gå å spisa frokost å lesa d fusta kapittele på Arne Johannesen. En meget god start på en 10 dagers lang isulasjon fra omverdenen. Eg va fast bestemt på at denne bogå ikkje sko bli røpt for meg, så eg har prøvt å unngå sosiale sammenkomster så godt eg kan. D va t stor hjelp at me reiste på feri t Danmark på torsdag, for då va d bare Håkon eg møtte som leste bogå, å eg hadde komt lenger enn han, så då konne han ikkje røpa någe.

Følelsane mine e litt delt. En del av meg saie at d e domt at nå e d slutt, men en aen del saie at d e godt å ha fått vida alt, å at nå e d sista punktummet satt. Uansett så kan eg vartfall vende tebage t verden igjen, å d e jo bra, sjøl om d har vart godt me en liden pause der eg bare konne forsvinna inn i fantasiens verden, å gløma alt aent.

Eg va veldi fornøyd me bogå, EKSTREMT kjekk å lesa. Mye action. Eg har storkost meg me hu hailt siden eg kjøpte hu. Å d som e så kjekt me bøger e at du når som helst kan ta di ud av boghullå å lesa di på nytt igjen. Å vær du sikker; d komme eg t å jørr me Harry Potter. Serien e ikkje lagt vekk for allti, sjøl om siste punktum e satt. Naida, den vil komma ud av hyllå igjen og igjen og igjen og igjen(som Rudi ville sagt d).

Ellers så likte eg veldi godt at J.K.rowling dedikerte denne bogå t meg:)

(PS: d e fint om dåkk ikkje røbe någe av handlingen i bogå i kommentarane dåkk legge igjen, me tanke på di uvitende som ikkje har lest haila bogå;))

Månedens: Maria Solheim

Då har eg omsider klart å tvinga meg t å setta meg i PC-stolen for å skriva denne bloggen. D som e så domt me at d har gått så lange ti siden denne måneden starta e at d bejunne å bli så lenge siden eg hørte på Maria Solheim. Men eg ska prøva å huska så mye som mulig, åsså har eg nå sotte på en CD av hu sånn at eg ska huska ennå marr. Så nå ska eg prøva å samla alle tankane mine om hu åsså ska eg prøva å skriv di ner.

Når juni begynte starta eg me å hørra CDen: Will there be spring(den nyaste utgivelsen t Maria Solheim) og itte ai stonn bejunte eg å hørra på CDen: Barefoot (som va hennas fuste udgivelse). D e altså disse to CDane som ligge t grunnlag for min udtalelse.

Det fusta som slo meg(som d så ofte gjør) va stemmen hennas. Eg likte an veldi godt. Den va svag, men veldi kontrollert. Spesiell, eg vett ikkje hailt koss eg ska få forklart den. Spe, litt barnselig, koselige. Å hu bruge veldi mye av stemmen sin. Både hodeklang åg brystklang, for de som e kjent me begrebå, å d blir et veldi bra virkemiddel. Men når eg itte ai stonn bejunnte å hørra på Barefoot blai eg litt forskrekka, for då sang hu plutseli mye mørkare å tøffare. Men fortsatt veldi bra altså. Så d har nok skjedd en liden utvikling her. Hu e åg veldi flink t å synga teksten, ikkje bare framføra an på en fin måde, men hu synge an veldi troverdi viss du kan sai d. Du tror på at hu meine d hu synge, å d e en veldi go egenskap:)

Når eg hadde hørt på Frøken Solheim i en måned så likte eg albumme Barefoot absolutt best. Det e nok lettare fordøyeligt tror eg. Mar allminneligt, Will there be spring va særare syns eg. Litt for sært syntes eg. Så d va veldi dailigt å hørra Barefoot itte å ha hørt Will there be spring i ca en hall måned. Men nå når eg hørre på begge pladene på nytt igjen, for å skriva denne bloggen, så merke eg at begge to e veldi graie å hørra på. Eg lige begge to egentli. De e forskjellige, men begge anderledes enn aen musikk som en ofte hørre.

Når eg blai anbefalt å hørra Maria Solheim så blai d påpekt at hu har veldi bra tekstar. Men eg harr ikkje sotte meg sånn kjempe godt inn i samtlige av tekstane hennas, å tolka å analysert i vei, d har eg ikkje. Eg prøvte å gjørr d i begynnelsen me Will there be spring, men eg fekk ikkje en sånn wow-opplevelse av at di va sånn kjempe gode, d må eg innrømma, eg tror kansjke ikkje at hu e heilt opptatt av di samme tingå så meg denne Solheim. Men en ting eg merka va at en del av tekstane hennas handla om Gud, å d e jo veldi bra(å d opptar jo meg åg):) D e godt me tydelige, fokuserte kristne artistar, d lige me. Men når eg hørte Barefoot så blai eg mar fanga av tekstane, å di tekstane har eg ikkje lest igjønå en gång(d burde eg kanskje gjort når eg tenke meg om. men, men). Di fanga meg mar, kreative tekstar syns eg. Itte d eg hørre så appelere Maria Solheim sine tekstar t veldi mange, så du kan jo skjekka om di appelere t deg.

Topp 3 Maria Solheim-sangar:

1. Lady of my life

2. Suspicion

3. All my thoughts

(vil åg legga te Maria Solheims versjon av "Mitt lille land", den e veldig fin)

Eg får vel konkludera. Når eg slutta å hørra på Maria Solheim i slutten av juni, så syns eg egentli ikkje hu va så veldi spesiell, eg verken likte hu veldi godt eller mislikte hu. Men nå når eg har hatt en liden pause, og hørre di to CDane på ny så merke eg at eg lige d egentli ganske godt. D e veldi behageli å hørrå på syns eg. Hu har en go og spesiell stemme å hu bruge mange spesielle instrumenter og lage veldi interresange lydbilder(om du kan kalla d d?). Musikken e interresan å litt utradisjonell, å d lige me. Så eg tror dette e en artist som trenge litt ti på nå inn. At du må je hu ti, å gjerna je hu någen pausar sånn at du kan fordøya intrykkå hu gjer. Så eg e fonøyd me Juni's artist. Ska ta en go pause fra hu nå, åsså tar eg hu fram når eg føle for d, og føle meg klar t d. Å eg glede meg t å hørra di andre CDane hennas. Hørra koss di e, d kan bli spennane, men d blir ai stonn t eg ska gjør d då.

Å-å-å, kan eg ha det bere enn eg har det nå?

I skrivende stund ligger Morten i sin gode varme seng og får servert vakker musikk fra stereoanlegget sitt. Personen bak dagens meny er Bjørn Eidsvåg. For øyeblikke nytes sangen: "Blyge blomar". Å-å-å, kan eg ha det bere enn eg har det nå? Sommeren e jo en tid for skrue ned tempoet på livet sitt (å bare eksistere som eg har skreve om tidligare), noe som jeg har tatt på alvor. For live mitt går nesten ikkje framøve lengre, kanskje d har tippet litt over? Men, men. Grait nok at live går roligt altså, d domma e bare at eg glømme å kjenna på at eg eksistere, eg bare eksistere uden å tenka på d, å d e ikkje så godt viss dåkk forstår. Men sommeren e jo og ei ti får å jørr alt d en ikkje har fått ti t åre som har gått. SÅ i dag har bejunt litt på d då. Eg har og opplevd någen spesiele ting i dag. Eg har skreve ai lista om alt isamen nedenfor, her e en oversikt over alt det spennande eg har jort i dag:

-kjekket for første gang hvitfargen på tennene mine på en hvithetsskala på en tannkrem.
-lurte Jonatan med meg opp på rommet mitt for første gang. Her har han aldri vært før, siden rommet tidligere tilhørte Anette, og hu sko vartfall ikkje ha den honnen på romme sitt! Så itte litt strev fekk jeg ham omsider opp, men problemet oppstod når han sko ner igjen, for den to år gamle hunden har jo høydeskrekk, og når han sko ut av døra(på romme mitt) såg han rett ned trappå(som e en svimlende høyde). Han kom seg ned til slutt då.
-Me hadde for fyste gong bibelgruppe/prossessgruppe uten Jarle testede, d va litt annerledes.
-Eg lagte taco me fejitaskrydder, har gjort d en gång før, va ikkje suksess denne gången heller.

Månedens: The Killers

Då va mai forbi og juni e komt godt i gang. E fardige me eksamen, å kan endelig slappa skikkelig av med viten om at eg ikkje trenge gå på skolen før langt ude i august:) Så nå kan eg skriva denne bloggen med ro i sjelen;)

Mai-månedens band va The Killers. Fust vil eg bare sai eg syns di har et skikkelig tåpelig navn. Eg vett ikkje om d e en eller aen veldi go historie bag d, men viss d ikkje e d så syns eg bare det e teit. Hvis di har dette navne for å virka harde så syns eg di har bomma litt, for for meg så blir d bare wanne-be hardt. Å d blir jo nesten som å æra mordera, å d e jo vartfall feil. Å myrda någen e någe av d versta du kan gjør, d e forferdeli. D e ikkje någe positivt me å var en mordar. D e ikkje någe du bruge i sånne sammenhengar. De burde skamma seg som har et navn som dette. Men, nok om d. Eg ville bare sai ke eg meinte, å andre ska få meina ke di vil, men dette va min meining. Så øve t musikken.

Som grunnlag for min udtalelse e hovedsaklig pladå: "Hot Fuss"som eg har hørt. Har hørt igjønå pladå "Sam's Town" og, men ikkje mye.

Det fusta som eg tenkte når eg hørte på disse va at eg suns eg hadde hørt dette før. Ikkje akkurat disse sangane, men lige sangar. Å d e nok d som e minuset me The Killers, di mangle særpreg syns eg. Di mangle det lille spesiella. Når eg hørre på di så e d deler i sangane deiras som e skikkelig kule, men d blir bare me disse delene. Di har nesten ingen sanga som e gjønåført kule. Men eg har fonne to unntak då. D fusta e siste spor på "Hot Fuss". Det spore e kjempe kult, å det e en gjønåført kul sang. Den e drit bra. Det andra unntaget e et som pekte seg veldi ud når eg hørte "Sam's Town". D e egentli to sangar, men di e nesten lige. Der synge di sløvt denne teksten:

We hope you enjoy your stay

It's good to have you with us

Even if it's just for the day

We hope you enjoy your stay

Outside the sun is shining

It seems like heaven ain't far away

It's good to have you with us

Even if it's just for the day

Dn åg e skikkeli kul.

De e flinke altså. Di e jo ikkje dårlige musikara, uden om vokalisten då, som ikkje holdt heilt mål itte mine krav. Men eg e jo veldi kritiske t sangara, for d e liksom d som e mitt felt, men det instrumentala e veldi bra. Å sangane deiras e ikkje dårlige, di e jo fengane nok. Men sangane mangle det lille spesiella. D som gjør at en tenke at denne sangen likte eg, i stedet for å tenka at denne sangen va grei nok. Eg tenkte det sista på nesten samtlige sangar.

Topp 3 The Killers-sangar:

1. Glamorour Indie Rock n' Roll

2. Enterlude/Exitlude (Sam's Town)

3. All these things that I've done

Konklusjonen min blir: at di e hailt graie men di mangle orginaliteten. Eg tror at det e mar orginalitet på det andra albumet, eg fekk vartfall det intrykke av det lilla eg hørte. Eg blei fortalt itte eg hadde hørt på The Killers ai stonn at "Sam's Town" visstnok e bere enn "Hot Fuss". Så viss du ska hørra The Killers begynn me "Sam's Town".

Men dette bande traff ikkje meg, som dåkk sikkert forstår. Di har någen sanga eg like veldi godt, men ikkje så mange. D e ikkje min smag, men me e jo forskjellige. Så eg respektere fullt å heilt di som lige The Killers. Dette bandet va bare ikkje for meg.

De små gleder

Sommeren e her, tiå for å gå barbeint i grase, gå me t-skjorta og kortebuksa og spisa is akkurat som når eg va liden. Tusla rondt å nyda live.

I dag har våre en sånn dag som har fått meg t å tenka at me må virkeli nyda live. Dagen begynte me at eg å klassen min va på ekskursjon(et fint ord for tur) t stokkelandsvannet(et vann ca 200meter fra skolen). Me hadde naturfagsdag, sko finna dyr å sånt i vannkanten. Veldi avslappane, jekk rondt å tusla i solå, fant litt insekter, padla litt i kano(eg blai selvfølgeli dassblaude). Men itte ai stonn bejunte folk å bli utolmodige, og ville tebage t skolen, å då saie naturfagsleraren min: "kan dåkk ikkje bare nyda live litt, ikkje ha d så travelt." Veldi lurt sagt, men d blai kanskje ikkje plokkt opp av så mange. Men eg tenkte me meg sjøl: ke e d egentli me stresse sånn itte? kan me ikkje barebare eksistera ai lidå stonn. Nyda vere å ha d flott, trenge me jørr någe haila tiå.

Sainare på dagen hadde eg en veldi koselige opplevelse. Meg å far va på Horve. Far sko riva ner tage udenfor hovedinngangen, mens eg jekk å rydda litt itte han, men eg satt for d mesta å koste meg i solå. Eg satt der å såg på någen ongar som va på leirskole på Horve. Di som har våre på Horve vett kor fint d e der, å d satt eg å tenkte på. D va så roligt, någen av ungane tusla litt rondt på plassen, någen jekk ner å fiskte. Di bare eksisterte. Å trivdes me d. Så putselig komme d en gjeng, på ca 20stk, me pensjonistar som sko på grilltur. Å når eg satt å såg på disse pensjonistane så bejunte eg å gleda meg t å bli pensjonist. Di kan virkelig bare nyda live. Å di e flinke t d. Di kan setta seg ner på en benk å bare se ud på plassen og på den fine naturen. Eg må sai eg beundra di pensjonistane altså. Itte kvert så bejunte di å spela botsja, kuler i alle farger, kjempe koseli. Men d eg likte best va når eg hørte trekkspillspel fra di, å såg samtlige av pensjonistane komma marsjerane mod udeplassen på horve. To og to. Di marsjerte me stor iver, åsså jekk di polinese på plassen. Itte kvert fekk di leirskoleungane og med seg, å di åg elskte d. Å eg såg at alle koste seg kjempe masse. D e ikkje så mye så ska t, alt e så fancy for tiå, men et trekkspel å konne var litt barnselige e alt du trenge. Eg likte dette veldi godt. Di pensjonistane har virkeli forstått någe, naturfagsleraren min har forstått någe. Di har ikkje heilt glømt ongen i seg, å bare konne eksistera. Nyda live. Å d syns eg me alle bør jørr. Bare eksistera. Ta fram barneegenskapen t bare å eksistera, tusla litt rondt å nyda live.

Ha en flott sommer å nyd live. Bare eksister for ei stonn.

Månedens: Dream Theater

Plutseli en dag kom eg på at mai e snart øve, å eg har ikkje skreve blogg om bandet eg hørrte på i april ennå. Så nå måtte eg bare skriva bloggen. Så her komme han, bedre seint en aldri;)

Bandet for april va jo Dream Theater. Eg va litt spendt før eg begynnte å hørra på di, for når eg va å lånte to av CDane deiras på biblioteke så va d klistra en liden lapp på begge CDane. På lappen sto d: "Heavy Metal". Så eg forventa meg heftige saker. Men eg blai litt skoffa, for dette va ikkje så serligt heavy. Kanskje heftig for de gamle damene på blioteke, men ikkje for meg. men men. Eg har hørt på CDane: Images and words og A change og seasons. Så d e di to som e grunnlaget for min udtalelse.

Så, litt om musikken deiras. Dette e nok det bande eg har fått hørt på minst av di eg har hørt. Måneden bare forsvant, men eg har jo hørt en del forde, men eg har ikkje den samme innsikten som heg har hatt tidligare. Men vartfall, den fyste tingen eg vil sai om disse e at de e sinnsykt dyktige. Samtlige av bandmedlemmene har visstnok mange år med uddannelse innen musikk(d har blitt meg fortalt at di har doktorgrad, å får å få det må du jørr någe nytt innen musikk), å dette hørres. De e så vanvittigt goe.
Eg vil katogirisera musikken dairas som en lett form for metal, eller någe i den duren. De har jo litt metal preg, men d e ikkje så heavy som eg forestille meg metal, vartfall. Men di bruge en del lige instrumenenter å sånt som metal. El.gitar, synt, trommer osv. Åsså har du vokalisten som har d eg vil kalla en metal stemme. Sånn synge veldi lyst, nesten skrigete(men han e en veldig dyktig sanger, har go teknikk). Ellers så virke det som de bare lege seg me instrumentå sine. D e mange lange instrumentale delår. Å i lengden syns eg det blir litt mye. Itte kvert så hørres nesten alt "likt" ud for meg, men d har nok og litt me at eg ikkje har hørt CDane deiras nok gonger.

Topp 3 Dream Theater-sanger

1. Another day
2. Surrounded
3. Wait for sleep

En liten konklusjon: Dream Thearter e heilt greie. Veldig fasinerane å hørra på brillieringå deiras på instrumentå sine, men kan bli litt mye å litt ensformig i lengden, syns eg. Men di har en del kule musikk, å faktisk og någen "rolige" fine sangar, å d e jo d eg lige best.

Denne bloggen blai litt kort(kanskje dåkk syns d e liga greit egentli), men d e for at eg ikkje har hørt nok på di. Men bandet for mai har eg hørt en del mar, å di siste dagane ska eg hørra masse. Har nettop fått en ny CD av di. Åsså ska eg prøva å komma me bloggen t d bandet kjappare enn denne bloggen kom. Når eg tenke meg om så ska d mye t at den bloggen komme så seint som denne. men men. Heilt t slutt vil eg bare meddela, t manges glede, at månedens artist for juni blir Maria Solheim. Så det blir nok bra.

Tiå går

OIOIOI!!! Nå va d plutseli mai. Tiå flyr altså. Tenkte bare å skriva bittelitt om ke som skjer for tiå. Akkurat nå sitte eg i stuå, d lukte deiligt burritos i heila huse. D e nemli dagens middag. Eg hørre på en CD av et kor som hette KorIde, di komme fra Karmøy tror eg. Fant ud i dag at d e veldi fint me goe kor. D e bare kjempe bra. Glede meg t eg ska ha kor neste år, d blir digg. Nå blai eg ropt t middag, så d va alt eg fekk ti t å skriva. "Månedens" bloggen om Dream Theatrh komme så fort eg gidde skriva an. Åsså ska eg snart begynna å hørra på The Killers som e månedens band. Men me snakkes! Veldi kjekt om eg får hørra fra deg på kommentarlistå;)

Månedens: Damien Rice

I går såg eg på datoen på klokkå, 14.april sto d. Då tenkte eg OIOIOI! D betyr egligge to uger bak sjema me mitt nyttårsforsett. D va planen å ligga ca ai uga itte sjema, fordi eg bejunte såpass seint å hørra på mars-artisten. Åsså har eg jo ikkje fått bejunnt å hørra på april-artisten ennå heller. Men her komme bloggen om mars-artisten vartfall, så ska eg bejunna å hørra på april-artisten i mårå.

Som dåkk sikkert forsto på tittelen på bloggen så har månedens artist våre Damien Rice. Eg vett forsåvidt veldi lide om an. Va nettopp inne å leste litt om an på wikipedia å d mest interresanta eg fant ud va at han e irsk. Ellers sto det mest om karieren hans, å d tror eg ikkje hadde vart så kjekt å lest om her. Sånt e vel mar for spesielt intereserte. Damien Rice har gitt ud 2 album: "O"(e ikkje hailt sikker på om d e tallet null, eller om d e bokstaven O) og "9". D va tanken at eg sko hørra begge to, men d bli t at eg for d mesta hørte på "O". Får den CDen eg hadde me "9" va litt ødelagt, åsså blai d aldri t at eg fekk en uskada CD. Så eg skrive hovedsakli om "O" CDen.

Tingen me at eg nå ska skriva om Damien Rice e at eg har fått streng beskje av mi gode venninna, Helle, at eg ikkje får lov t å skriva någe negativt om han. For d e nemli hennas "ektemann", men me får se. Øve t musikken hans. Den e veldi behagelige å hørra på. Han har veldi mange flotte melodiar. Någen av di e bare fantastiske(Cold water f.eks.). Åsså bruge han hovedsakli bare akkustiske instrumenter, å d lige eg kjempe godt. Veldi mye akkustisk gitar, men piano, fiolinar og cello e åg mye brukt. Å serli strygara lige eg veldi godt.

Han e veldi goe t å få fram stemningar i musikken sin. Både me sånn som instrumentene blir brukt, å sånn som han bruge stemme sin. Han har en veldi behagelige stemme. Samspille mellom stemme, musikk å tekst e veldi bra suns eg. Någe aent eg lige me sangane hans e at di e veldig hverdagslige. Tekstane handle liksom om ting som en kan identifisera seg me. Å han formidle disse tingå så bra, d hørres så ekta ud. D hørres liksom ud som ekta(å d kan godt ver d e ekta åg) smerte, ekta usikkerhet, ekta usikkerhet osv. Det dår velldi mye i kjærlighet då, å ulykkelig kjeærlighet. Så t tider kan d bli litt mye, men d går.

Men så må eg nevna en te person angåane Damien Rice, å d e ai dama me navn Lisa Hannigan. Hu e me å synge på veldi mange av sangane hans. Å då e d ikkje bare sånn o-ing i bakgrunnen hu synge solo mange gårnger. Har vel en sang som hu synge alaina, en som hu synga halle sangen alaina åsså synge hu mye ekko på mange sangar. Å hu har åg en kjempe behagelig stemme, litt mørk å fyldig. D som e litt domt då e at hu har visstnok slutta i bande hans, så hu ska ikkje jobbamar me Damien, å d e veldi synd syns eg, for hu synge så fint, men men.

Topp 3 sangar:

1. Cold Water

2. Eskimo

3. Amie

Så, d va Damien Rice. Han anbefales så godt. Dette e sånn go-musikk. Veldi avslappande, men åg litt spesiell. Å eg ska absolutt hørra mar på dn andre CDen åg, for av d eg har hørt av ann så e d mye fint. Men dn e kansje litt mar opprocka. Men resten av denne måneden blir vartfall rock, for i mårå ska eg på biblioteke å låna CDar av Dream Theatre(skrives d sånn?), å d e et Metal band tror eg. D e vartfal heavy.

Eg blai tikkt

Hei, eg, som så mange andre, har nå blitt tikkt på bolgg-tikken.

Tingen går visst ud på at når en blir tikka må en skriva 6 rare fakta om seg sjøl. Så her komme di:

- Eg syns High School Musical e kjempe kule. Eg får lust t å dansa av musikken. Knall kult!
- Eg fekk 2er på min fuste engelskprøve på ungdommsskolen, å på skriftli eksamen i faget i 10ende fekk eg 5er. Snakk om forbedring.
- Panelet på rommet mitt har vært inne i store dinosaurfigurar. Så av og te føle eg at eg e inne i en dinosaur.
- Når eg jekk i 7. va yndlings musikken min musikalsangar. Likte veldig godt de store orkestårå som spelte t. Musikalsangar uden orkester va ikkje så kult. Lige fortsatt musikalsangar me store orkester veldi godt, men nå lige eg en del aent åg.
- Eg syns "The Sims" e kjempe kjekt.
- Eg suns orange e en kjempe kule farge( t manges frustrasjon). Suns for det mesta alle orange ting e kule.

D e då bare en person som har en blogg som eg lese som ikkje e blitt tikkt. Så eg får tikka hu. Tikke herver den tubaspillende Vigrestadjenta i klassen min: Helene

Her e reglane for denne blogg-tikkenen:
Bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har den", og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.God fornøyelse!

Månedens: Vamp

Februar e øve å mars e komt godt i gang. Vinteren går mod slutt og våren nerme seg( å d lige me veldi godt:)) I februar måned hørte eg, som dåkk sikkert forstår, på vamp. Det haila bejunte to dager før julaften, 2006. For då sendte NRK konsert med vamp i samen med kringkastingsorkestere, å d va fantastisk kult. Eg lige jo veldi godt orkester, så dette vekkte minn nysgjerrighet og interrese. Så då bestemte eg meg for at vamp måtte var månedens en gång.

En eller aen januar dagså kjøpte eg CDen "Vamp i full symfoni med kringkastingsorkestere". Den e kjempe kule. Det som e bra me Vamp e at de har både kjempe tøffe sangar og rolige sangar med fine melodiar. Og på denne CDen så e d en goe blanding, passe mange rolige og passe mange tøffe sangar:) Men musikken e spesiell. Å d e både positivt å negativt. For d e veldig kjekt å hørra på, den får meg te å ha lyst å dansa faktisk. HEHE. Men pga at den e spesiell så blir det ikkje sånn musikk du kan hørra på i lengre periodar, bare sånn litt av og te. Og vertfall for min del så komme d litt an på ke humør eg e i om eg kan hørra på vamp. Eg må helst var i litt godt humør for å konna hørra på det, e eg trøtt og sliten e d bare stress å hørra på de.

Gjevnt øve så e "Vamp i full symfoni..." ei veldi bra plada. Den inneholle alle de kjente sangane av Vamp (som forøvri bare va "tir n'a noir" for min del), sikkert någen ikkje så kjente. Men den inneholde slagarane deiras.

Men når eg hadde hørt "Vamp i full symfoni..." ei stonn så jekk eg ppå biblioteke for å låna litt flarre CDar av de, sånn at eg fekk et litt større bilde av de, å og oppleva de uden orkester. Fysste tur på biblioteke va ikkje så vellykka, for når eg kom hjem fant eg ud at eg hadde lånt to CDar me den gamle vokalisten t Vamp, å d va ikkje så kult. CDane inneholt en del av de sangane som e på "Vamp i full symfoni..." men orginalane va jo ikkje på langt nær så kule som di va me orkester. Å han gamle vokalisten sang mye dårligare(syns eg vartfall) på orginalane enn på de han synge på på symfoni versjonane.

Neste gång eg kom hjem fra biblioteke va eg litt marr fornøyd. Då hadde eg lånt CDen: "Månemannen" med den nye vokalisten(som forøvrig nylig trakk seg fra Vamp:( ). Å den va ganske bra. Mange kule sangar. En del av sangane der e åg på symfoni-CDen. Sangane va ikkje så kule som de va i symfoni, men de va bra for det. De va litt anderledes, men veldi kreative. De brukte f.eks. sekkepipa å trekkspel(trur eg). De va spesielle å gjort på en aen måde enn i symfoni.

Vamp har litt unormale tekstar. De bruge veldig mange pråklige bilder. Det går igjen i nesten alle sangane deiras. En del av sangane e åg veldig eventyraktige. Synge om troll og huldrer osv. Men det e nok de språklige bildene som går igjen. Det e di goe på altså. Så for
analyserings-elskeren Morten e dette midt i blinken;)

3 på topp Vamp sangar:
1. Ingeborg

2. Våken Drøm

3. Fuglane Vett

Konklusjonen minblir altså: At Vamp e veldig kjekt å hørra på av og te, men en må ikkje hørra på de for ofte. De e en gobit som bare må tas fram i de rette stundene. Lige best når de e i symfoni, men vil hørra på flarre plader med der den nyaste vokalisten synge. Vamp e veldig underholdane.

En liden livs rapport

Hai, hai:)

Nå tenkte eg at d va på tide me en blogg som saie litt om meg å mitt liv for tiå. En liden oppdatering.

Det e søndagsmorning, klokkå e ni minutt på ni. Morten sitte på romme sitt, me lap-toppen sin ståande på pulten. "Himmel" av Sigvart Dagsland svive i baggrunnen. Han ser med gjvene mollomrom ud vinduet på udsikten øve vig si. Det e en rolig fin morning, å solå titte til og med fram av og te. Hehe, bare en liden stemnings analyse:)

Vartfall, eg sitte vartfall her. La meg såpass tili i går at eg ikkje klarte sova lengre enn klokkå 8. Å ke ska en finna på så tili morning? Har hatt ai veldi rolige helg denne helgå. Sko egentli t vaulali på et lederkurs, men så fekk eg migrene fredags morning så då blai eg liggane store deler av fredagen. Så då blai eg jemma. Å siden dette enorma hoveverke på fredagen så va eg litt "slått ud" i går åg. Så helgå har blitt brukt mest t å bli hailt friske ijen. Men siden eg va i stuå i haila går så e d mye muli at eg ikkje har så mye å jørr i dag.

Men d kanskje mest dramatiska som har skjedd i d sista e nok at det bali slutt mellom meg å Hanne i vinterferien. Eller d forjekk ikkje veldi dramatisk, men d va jo en stor omveltning i live mitt( og hennas og for såvidt). Å d va veldi merkelig. Veldig uvant å ikkje ha kjerest lenger. Men d va slutten på en epoke, som min gode venn Helle sa. Det va eg som gjorde d slutt då, så sleppe dåkk å gå å tenka på d.

Ellers går eg fortsatt på musikklinjå på lundehaugen. Å d e fortsatt veldig kjekkt. Eg tenkte faktisk litt på dette en dag. Å då jekk d opp for meg kor fornøyd eg egentli e me å gå der. Det e liksom bare plassen for meg. Her får eg virkeli udvikla meg på mange områder som eg har lyst å udvikla. Eg vokse mye som menneske og, å det e litt vanskeli, men veldig bra syns eg. Så min konklusjon blai at luni e perfekt for meg:) Å den blai eg veldi fornøyd me. Eg e på rett plass.

Jaja, d va vel alt. Lure dåkk på någe så legg ijen en kommentar. Eller legg ijen en kommentar uansett, åsså viss du sko lura på någe så skrive du jo d i kommentaren. Men kommenter uansett du. For d e så sinnsykt kjekt. Sette veldi pris på d. Blir kjempe gla av d;)

Månedens: U2

Onsdags kveld kl: 24.00. tok 2007s første måned slutt, og d e då på tide og skriva en blogg om det bande eg har hørt på denne månen. Som eg raine me dåkk forstår så handle dette om mitt nyttårsforsett om å hørra på et band eller en artist en haile månen, sånn at eg for utvia midt reportoar av musikk eg hørre på.

Så eg valgte at det fysta eg ville hørra någe av va U2. Legendariske U2. Eg har allti hørt at de e veldi bra, de fleste en spørr lige U2(har vartfall eg intrykke av). Eg har sjøl 3 U2 frelste(om du kan sei d?) søsken. Det virke som dette bande appelere t de fleste, men ville de appelera t meg? Så eg følte at eg måtte prøva de ud. Eg kan ikkje svara på koffor dette bandet e så populært blant folk, men eg kan svara på koffor eg likte de, for d jor eg.

Denne månen har eg hørt på den nyaste CDen av U2 som har komt ud, de e en samling av 18 U2 singlar. 16 gamle og 2 nye(1 i samen me bandet Green Day). Så eg vil udtala meg på grunnlag av denne CDen. Men før eg bejunne å udtala meg vil eg minna dåkke på at det e bare mine tankar. Eg e ikkje en proff andmeller, så eg udtale meg på d grunnlage eg har og itte min musikksmag. D kan godt ver d eg skrive e musikalskt feil, men eg skrive d eg tenke.

Det fysta eg tenkte når eg bejunte å hørra va at eg syns d hørtes veldi slitsomt ud å synga sånn som Bono gjør. Det e akkurat som d raspe litt på stemmen, viss dåkk forstår. Det hørres ud som at han synge sånn at han ligge rett på grenså før stemmen sprekke. Så eg tenkte: "Oi, koss klare han d? å han så synge så mye, koss klare han å synga sånn uden å ødelegga stemmen. Men han har sikkert en goe teknikk eller någe sånt. Stemmen hans holle vartfall. Men d eg oppdage ittekvert då te mar eg hørre: at han synge jo ufattelig kult. Stemmen e litt hås åsså synge han sånn hailt på grenså, å d e kjempe kult. Åsså har han så fyldige stemme. Å du merke og kor goe stemme han har på den sangen som hette "The Saints are coming" som de spele i samen me Green day. For då bejunne vokalisten i Green Day å synga, å når Bono då komme inn ittekvert så hørre du så sinnsykt forskjell på de to sangarane. Bono har bare så mye fylldigare, særegen og mye kulare stemme, syns eg då. Ikkje någe stygt om vokalisten i Green Day altså, d e bare d at Bono e så go.

Men nok sanger snakk. Det e ikkje bare Bono som e bra me U2, selve musikken e veldi bra. Ke sjanger d passe inn onna vil eg ikkje drista meg på å sei, for eg e ikkje så go på sånt. Men det e ganske variert. Sangane e ikkje lige liksom. Det e ikkje sånn at når du har hørt de tri fyste sangane så føle du du har hørt alle. Men kver og ein av sangane e liksom sin egensang me sine egne effekter. Men nå har jo eg bare hørt en samle CD då så d kan jo ha litt betydning. Vett ikkje koss de forskjellige albumå deiras oppleves. Men ud fra d eg har hørt så e d godt å variert. Musikken e kjekk å hørra på syns eg, de har kule akobonemang(d kan umuli skrivast sånn!) mye oppfinnsomt itte min meining. Å d som synges e og veldi kult å hørra på. Å ikkje minst så har di innholdsrige tekstar, har ikkje hørt itte på alle, men de eg har hørt på va bra:D

Mine yndlings U2-sanger: 1.Walk on, 2.Stuck in a moment you can't get out of, 3. Pride (in the name of love)

Så jevnt øve så e dette veldi bra. Absolutt någe eg ska hørra marr av. Å d ska nok bli någen U2 sangar i Morten sine sangtimar fram øve(hvis eg klare å synga d då? eg e jo ikkje akkurat någen Bono). U2 anbefales!!!! Skriv jarna en kommentar om ke dåkk maine å syns om U2, kjekt å hørra dåkkas meiningar. Å viss dåkk vil anbefale meg en U2 CD, så må dåkk jarna jørr d!!

Men nå ska eg legga U2 på hyllå for ei stonn(men ta d me ro, di komme ner ijen), for nå e d Vamp som står for tur.

En fin sang om livet

Eg satt nettopp å leste en blogg om livet, og kem som har kontroll øve live å sånt. En veldi fine blogg, som fekk meg t å tenka på en sang. En av mine yndlingssanga, en av di finaste sangane som e lagt spørr du meg. Så eg tenkte eg sko skriva den inn her. Sangen komme fra en film som hette "Josef - King of Dreams" som e lagd av DreamWorks. Eg lige den veldi godt. Fortelle historien fra bibelen om Josef. Beklage viss det e någen ord som e skreve feil, for eg har skreve teksten av bare å ha hørt sangen, å eg e ikkje altfor stødig i engelsk. Anbefale dåkk å hørra sjølve sangen og, KJEMPE fin.

I thougth I did what's right

I thought I had the answers

I thought I chose the shorest road,

but that road brougth me here

So I put up a fight,

and told you how to help me

Now just when I have given up

the truth is comin' clear

You know better then I

You know the way

I've let go the need to know why

For you know better then I

If this has been a test

I can not see the reason,

but maybe knowing I don't know

is part of getting trough

I tried to do what's best

And faith has made it easy,

to see the best thing I can do

is put my trust in you

For you know better then I
You know the way
I've let go the need to know why
For you know better then I

I saw a cloud and thought it was the sky

I saw a bird and thought that I could follow

But it was you who taught that bird to fly

If I let you reach me, will you teach me

For you know better then I,

You know the way

I've let go the need to know why

I take what answer you supplie

You know better then I

Eg vett kem som vett bere enn meg, og eg vett at det besta eg kan gjør e å stola på Han. Gjør eg d så vil Han lera meg å fly.

Mortens første nyttårsforsett

GODT NYTTÅR Folkens:) Må d bli et kjempe godt år!!!
Eg håbe dåkk alle får et godt år me mange goe opplevelser, og mye kjærlighed.
Eg må fust få beklaga at d går ai stonn mellom kver blogg, men sånn e d bare... ska prøva å forbedra d nå i år.

Så et nytt år me nye muligheder. Så eg har då bestemt meg for at eg ska ha et nyttårsforsett i år. Eg har aldri hatt det før så eg vett ikkje hailt koss d komme t å gå, men me får se. Eg har nå gått et halt år på lundehaugen, og d har vart et veldi kjekt hallår, men eg har innsett en ting: eg e kjempe lide oppdatert innen musikk. Eg har liksom fonne min stil, åsså har eg liksom hørt på den. Å då e d så mye musikk eg ikkje kan någen ting om... å då kan eg jo heller ikkje udtala meg. Så nå ska eg då prøve å vartfall udvida mitt reportoar(viss du kan kalla d d) innen musikk bittelitt. Tar litt om gången. Så eg har då tenkt å hørra på et band/en artist i månen, så tar eg for meg en eller to CDar av denne gruppå/artisten. Åsså tenkte eg å skriva en blogg om ke eg syns å sånt då. Så blir d sånn månedens artist/band liksom. Å då tror eg d blir litt lettare å klara å holda fortsette og. Så d e min plan. Så får dåkk bare purra litt på meg viss månedens band/artistblogg ikkje komme. Så i løbe av åre så ska eg då prøva å komma ijønå 12 band/artistar. Fuste band ud e U2. D blir spennane, fekk CD av di t jul, har allerede bejunt litt siden d allerede har gått ai uga i d nya åre. Men nok om d, dåkk får hørra mar om dette i slutten av månen.

Et par andre ting i slutten av denne blogg. Eg har nå ordna(tror eg) sånn at d går an å kommentera sjøl om du ikkje har blogg sjøl. Ting går litt saint her, eg har ikkje heilt roen på blogspot. D e så sinnsykt komplisert syns eg. Forresten, viss någen har lust å hjelpa meg å legga ud linka t andre bloggar så må dåkk bare sai i fra.

Hilsen Morten, sette fortsatt og i dette åre VELDI pris på KOMMENTARAR.

P.S (til Helle): eg har et slags nyttårsforsett t meg å deg i samen, viss du e interressert. Men eg fortelle mar når me snakkes neste gång.