Månedens: Frank Sinatra

Då va d på tide å vurdera august-artisten. Selveste Frank Sinatra. Å hørra på Sinatra har vært veldi arti, å veldi lærerikt. For dette e jo en av di store jennom historien. Å vartfall som musiker e dette en artist en bør ha hørt. Han har faktisk tri stjerner på Hollywood Walk of Fame. Så dette va veldi spennane.

Denne måneden har eg hørt på pladene: "Strangers in the night" og "New York, New York". Så min udtalelse e basert på di to.

Eg hoppe rett på selve opplevelsen min av dette. Eg føle eg plutseli e flarre tiår tebage i tid. D e vel kanskje 50 år siden dette e spelt inn, e ikkje hailt sikker. Tebage i ti vartfall. Du ser liksom for deg aldrane menn i smoking med store sigarar, storband me masser av blåsarar å storby live i gamledager. Selve musikken e veldi avslappane syns eg. Sangane har veldi klassisk oppbygging, du vett liksom ke som komme. Åsså e d ganske swingite(om du kan sai d). Kroppen bejunne å bevega seg swingete, å d e løye. D e sånn musikk du nyde me haile kroppen. Å d e veldi behageli å hørra på. Åsså e d jo storband, å d e veldi kult. D jer deg haile stemningen rett og slett.

Det som åg har vært veldi kjekt e å hørra orginalversjonen av mange av di store kjente sangane. Som f.eks.: "New York, New York", "Something stupid", "Mrs. Robinson", "The Lady is a tramp" og "Ol' man river". Det va kjekt. D e någe me d å hørra orginalen.

Sangmessig så e Sinatra heilt grei. Han kan synga, flinke t d. Ikkje någen musikalsanger som eg e vandt me, men så synge han jo ikkje musikalsangar heller, så d e jo greit. Stemmen hans e hailt grei, ikkje sånn kjempe fortryllande, men ikkje stygg heller, hailt grai me andre ord. D e bare en sang eg tenkte: "nai off, dette va ikkje fint". Den hette Moon River, ikkje hør den, ikkje bra. Han synge sånn som du forbinde me den tiå, så den e me på å setta stemningå den åg. D e vel kanskje Frank Sinatra som har gjort d sånn at me forbinne sånne stemmar me den tiå. Kanskje d?

Topp 3 Frank Sinatra-sangar:

1. New York, New York

2. Downtown
3. Bad, Bad Leroy Brown

(lige åg My way godt, men eg har ikkje hørt den denne måneden pga at den va veldi hakkete)

Så eg får konkludera. Eg e veldi positiv t denne musikken. Dette e kvalitets musikk altså. Det swinge av dette, d e kult me storband, å sangane e kjekke. Alt i alt veldi mye positivt. Men d e ganske anderledes enn d en hørre t vanligt egentli då, så d må en var forberedt på. Men d anbefales sterkt. D e verdt å gi en sjanse. Vil tro albumme "New York, New York" vil falla i samg hos mange. Mange kjente sangar, å d e di som swinge mest. Dette va et friskt gammalt pust i hverdagen min.

I september blir d et lokalt band som står for tur. D blir rett og slett Kaisers Orcestra. Spennandes. Har ikkje fjernaste anelse om kossen d vil bli. Så me får se. Ha det fint videre.