Været - det ustyrlige

I dag har det vært det mange vil kalla "dårlig vær". Det har blåst å regna om kvarandre. Ikkje særlig hyggelig. Men i dag når eg va ude gjekk tur me jona, så fant eg ud at eg lige det. Det e så friskt å godt, så naturlig og ustyrelig. Eg lige egentli vær generelt. Det e vakkert. Någe av det vakraste eg ser e vær som råde fritt i et uberørt landskab. Det e någe mystisk øve det, någe underlig. Disse kreftene som bare leve sitt eget liv uden å ta hensyn t ke det føre t og ke det påvirke. (Nå tenke eg ikkje på naturkatastrofer og drivhuseffekt og sånne ting som en så ofte forbinde med været og sånt. Men eg tenke på være som e rett udfor dørå vår.)

Eg lige godt naturen. Det uberørta, plasser som mennesker ennå ikkje har satt sitt preg på. Darfor e eg glad for at me fortsatt har været her me leve, kor resten av naturen forsvinne marr og marr. Været berøre deg alltid når du går ud. Solå skinne på deg, vinden ruske i deg, og regne renne nerøve ansikte ditt. Eg syns det e herligt. Det gjør at eg kjenne på kroppen at eg leve. Det e friskt å godt. Og det e der alltid. Alle våre mennesklige ting kan ikkje hindra det. Det e der, og vil alltid var der.

Være e åg så forutsigbart(hvertfall for meg som ikkje ser værmellinger). Det krydre hverdagen syns eg. En dag når eg kom ud fra skolen så skinte solå, å det kjentest ud som om våren va på vei. Det va en utroli god følelse. Sånt krydre hverdagen. Å då tenke eg: for en fin verden Gud hare skapt t oss. Så vakker og ustyrelig. Når eg ser på den så undre eg meg øve dens mystikk og tenke: Gud e go!

Veronika Orderud - Menneske?

Hei hei. Her komme det endeli någen livstegn fra meg. Det har våre stilt ai lange stonn nå. En aldri så liden bloggtørke. Men det e vikti me pauser av og t, så eg har hatt meg en liden pause. Men nå e eg tebage. Klar for et nytt blogg år, med nye idear og tanker. Ska prøva å blogga mar i framtidå. Di mest oppmerksomme har kanskje oppdaga at bloggen min har fått nytt navn, men mar om det sainare. Øve t det eg tenkte eg sko skriva å fundera om i dag:

I dag når eg satt å feira vinterferien me ei go skål chips og mine kjære søsken ved siå av meg, såg eg Grosvoll(beklage viss eg skraiv d feil, men blai usikker på diverse dobbelkonsonanter, prøv sjøl). Verten Anne Grosvoll(???) hadde i dag besøk av den godt kjente Veronika Orderud. Å dette intervjuet fekk meg te å tenka litt øve ting.

Fust tenkte eg at det va teit at Veronika Orderud i det heila blei invitert t et talkshow. Koffor sko hu få oppmerksomhet? Dømt for medvirkning i et trippeldrap, og fekk Norges strengeste straff, ikkje akkurat någe å roba hurra for. Koffer ska hu bli kjendis fordi hu e dømt for drap liksom? Forstår dåkk tanken? kjenne dåkk dåk igjen?

Så såg eg heile intervjuet. Det va heilt grait. Snakkte en del om fengslå i Norge, kvinnefengsel å sånt. Så sa hu at hu hadde lagt livet sitt på hyllå, at hu venta på å få leva livet ittepå. Hu sa åg at hu va uskyldig, at hu hadde hørt fra folk at det va folk som visste om ke som egentli hadde skjedd å sånt. Va veldi klar på at hu va uskyldig då. Sa åg litt om koss det va å var innestengt på ai cella i fengselet. Hu va for det mesta hailt allaina, å nå når hu va ude på permisjon blai hu veldig sliden av å var me så mye folk, for det va så uvant. Eg va vel ganske likgyldig heila intervjuet, litt skeptisk, men ikkje så mye. Så seie hu at hu hadde studert en bachlor i teologi, å då begynte tankane mine å fundera. Koffor jor hu det? va det en måde å prøva å få folk t å tro at hu va uskyldig? Gjør seg snill og rein? Va det som hu sa sjøl at det va pga at hu fant det interressant og at de me det teologiske fakultet va flinke t å rettelegga studiet i fengsele for hu? Eller va hu rett å slett blitt kristen? Eg vett ikkje. Men tankane mine va satt i sving. Eg begynte å tenka på Jesus. Koss ville han ha møtt denne damå. Vertfall ikkje me den fordømmelsen eg hadde fust. Hadde han gått å klandra hu for det hu hadde gjort( evt. ikkje jort). Akkurat konkret koss han hadde møtt hu vett eg ikkje, men han hadde møtt hu me kjærlighet. Å Jesus hang jo me de som ikkje blei verdsatt i samfunnet. Å Veronika Orderud går vel som oftest inn i den gruppå. Eg vil ikkje ta stilling t om Veronika Orderud e skyldig eller ikkje, eg tror ikkje det e d Gud vil me ska gjør. Han vil me ska møda hu me kjærlighet. dette e ai dama som har vært igjønå veldi mye vondt. De sa i programmet at det å var tiltalt i retten me så stort medie fokus å sånt som Orderud saken hadde, e nok någe av det tøffaste som et menneske kan oppleva her i rettsystemet. Det tar på for et menneske. Dette e någe å tenka på syns eg. Sjøl om en person e dømt for å ha gjort veldi domme ting, så e den fortsatt et menneske.