I dag har det vært det mange vil kalla "dårlig vær". Det har blåst å regna om kvarandre. Ikkje særlig hyggelig. Men i dag når eg va ude gjekk tur me jona, så fant eg ud at eg lige det. Det e så friskt å godt, så naturlig og ustyrelig. Eg lige egentli vær generelt. Det e vakkert. Någe av det vakraste eg ser e vær som råde fritt i et uberørt landskab. Det e någe mystisk øve det, någe underlig. Disse kreftene som bare leve sitt eget liv uden å ta hensyn t ke det føre t og ke det påvirke. (Nå tenke eg ikkje på naturkatastrofer og drivhuseffekt og sånne ting som en så ofte forbinde med været og sånt. Men eg tenke på være som e rett udfor dørå vår.)
Eg lige godt naturen. Det uberørta, plasser som mennesker ennå ikkje har satt sitt preg på. Darfor e eg glad for at me fortsatt har været her me leve, kor resten av naturen forsvinne marr og marr. Været berøre deg alltid når du går ud. Solå skinne på deg, vinden ruske i deg, og regne renne nerøve ansikte ditt. Eg syns det e herligt. Det gjør at eg kjenne på kroppen at eg leve. Det e friskt å godt. Og det e der alltid. Alle våre mennesklige ting kan ikkje hindra det. Det e der, og vil alltid var der.
Være e åg så forutsigbart(hvertfall for meg som ikkje ser værmellinger). Det krydre hverdagen syns eg. En dag når eg kom ud fra skolen så skinte solå, å det kjentest ud som om våren va på vei. Det va en utroli god følelse. Sånt krydre hverdagen. Å då tenke eg: for en fin verden Gud hare skapt t oss. Så vakker og ustyrelig. Når eg ser på den så undre eg meg øve dens mystikk og tenke: Gud e go!
6 comments:
Heller eg elske veret! Regnet, vinden, skyene - alt med det. Det e så uforutsigbart og godt, og eg oppdage det igjen og igjen på mine veier, og eg beundre det, og eg vett ikkje koffor, men nogen ganger e det...litt mitt? :)
Hei folk. De to siste bloggane kom gaske tett på kvarandre, så ikkje gløm å kommenter den forrige og;)
Morten
Fishin' for a comment are you?
Spørsmål: Koffor kommentere du rondt som anonym? Hehe
Lige å forholda meg anonym. Veldi greit, for då kan ingen konfrontera meg me ke eg skrive.
Åsså sleppe eg å logga meg inn fust, e litt stress d syns eg.
Morten
Et av mine yndlingssitater, som speile det eg meine om det du skrive om nå, går som følger:
After you have exhausted what there is in business, politics, conviviality, and so on have found that none of these finally satisfy, or permanently wear.
What remains? Nature remains.
(Withman)
Post a Comment