Når juni begynte starta eg me å hørra CDen: Will there be spring(den nyaste utgivelsen t Maria Solheim) og itte ai stonn bejunte eg å hørra på CDen: Barefoot (som va hennas fuste udgivelse). D e altså disse to CDane som ligge t grunnlag for min udtalelse. Det fusta som slo meg(som d så ofte gjør) va stemmen hennas. Eg likte an veldi godt. Den va svag, men veldi kontrollert. Spesiell, eg vett ikkje hailt koss eg ska få forklart den. Spe, litt barnselig, koselige. Å hu bruge veldi mye av stemmen sin. Både hodeklang åg brystklang, for de som e kjent me begrebå, å d blir et veldi bra virkemiddel. Men når eg itte ai stonn bejunnte å hørra på Barefoot blai eg litt forskrekka, for då sang hu plutseli mye mørkare å tøffare. Men fortsatt veldi bra altså. Så d har nok skjedd en liden utvikling her. Hu e åg veldi flink t å synga teksten, ikkje bare framføra an på en fin måde, men hu synge an veldi troverdi viss du kan sai d. Du tror på at hu meine d hu synge, å d e en veldi go egenskap:)
Når eg hadde hørt på Frøken Solheim i en måned så likte eg albumme Barefoot absolutt best. Det e nok lettare fordøyeligt tror eg. Mar allminneligt, Will there be spring va særare syns eg. Litt for sært syntes eg. Så d va veldi dailigt å hørra Barefoot itte å ha hørt Will there be spring i ca en hall måned. Men nå når eg hørre på begge pladene på nytt igjen, for å skriva
denne bloggen, så merke eg at begge to e veldi graie å hørra på. Eg lige begge to egentli. De e forskjellige, men begge anderledes enn aen musikk som en ofte hørre.
denne bloggen, så merke eg at begge to e veldi graie å hørra på. Eg lige begge to egentli. De e forskjellige, men begge anderledes enn aen musikk som en ofte hørre. Når eg blai anbefalt å hørra Maria Solheim så blai d påpekt at hu har veldi bra tekstar. Men eg harr ikkje sotte meg sånn kjempe godt inn i samtlige av tekstane hennas, å tolka å analysert i vei, d har eg ikkje. Eg prøvte å gjørr d i begynnelsen me Will there be spring, men eg fekk ikkje en sånn wow-opplevelse av at di va sånn kjempe gode, d må eg innrømma, eg tror kansjke ikkje at hu e heilt opptatt av di samme tingå så meg denne Solheim. Men en ting eg merka va at en del av tekstane hennas handla om Gud, å d e jo veldi bra(å d opptar jo meg åg):) D e godt me tydelige, fokuserte kristne artistar, d lige me. Men når eg hørte Barefoot så blai eg mar fanga av tekstane, å di tekstane har eg ikkje lest igjønå en gång(d burde eg kanskje gjort når eg tenke meg om. men, men). Di fanga meg mar, kreative tekstar syns eg. Itte d eg hørre så appelere Maria Solheim sine tekstar t veldi mange, så du kan jo skjekka om di appelere t deg.
Topp 3 Maria Solheim-sangar:
1. Lady of my life
2. Suspicion
3. All my thoughts
(vil åg legga te Maria Solheims versjon av "Mitt lille land", den e veldig fin)
Eg får vel konkludera. Når eg slutta å hørra på Maria Solheim i slutten av juni, så syns eg egentli ikkje hu va så veldi spesiell, eg verken likte hu veldi godt eller mislikte hu. Men nå når eg har hatt en liden pause, og hørre di to CDane på ny så merke eg at eg lige d egentli ganske godt. D e veldi behageli å hørrå på syns eg. Hu har en go og spesiell stemme å hu bruge mange spesielle instrumenter og lage veldi interresange lydbilder(om du kan kalla d d?). Musikken e interresan å litt utradisjonell, å d lige me. Så eg tror dette e en artist som trenge litt ti på nå inn. At du må je hu ti, å gjerna je hu någen pausar sånn at du kan fordøya intrykkå hu gjer. Så eg e fonøyd me Juni's artist. Ska ta en go pause fra hu nå, åsså tar eg hu fram når eg føle for d, og føle meg klar t d. Å eg glede meg t å hørra di andre CDane hennas. Hørra koss di e, d kan bli spennane, men d blir ai stonn t eg ska gjør d då.
