
Tingen me at eg nå ska skriva om Damien Rice e at eg har fått streng beskje av mi gode venninna, Helle, at eg ikkje får lov t å skriva någe negativt om han. For d e nemli hennas "ektemann", men me får se. Øve t musikken hans. Den e veldi behagelige å hørra på. Han har veldi mange flotte melodiar. Någen av di e bare fantastiske(Cold water f.eks.). Åsså bruge han hovedsakli bare akkustiske instrumenter, å d lige eg kjempe godt. Veldi mye akkustisk gitar, men piano, fiolinar og cello e åg mye brukt. Å serli strygara lige eg veldi godt.
Han e veldi goe t å få fram stemningar i musikken sin. Både me sånn som instrumentene blir brukt, å sånn som han bruge stemme sin. Han har en veldi behagelige stemme. Samspille mellom stemme, musikk å tekst e veldi bra suns eg. Någe aent eg lige me sangane hans e at di e veldig hverdagslige. Tekstane handle liksom om ting som en kan identifisera seg me. Å han formidle disse tingå så bra, d hørres så ekta ud. D hørres liksom ud som ekta(å d kan godt ver d e ekta åg) smerte, ekta usikkerhet, ekta usikkerhet osv. Det dår velldi mye i kjærlighet då, å ulykkelig kjeærlighet. Så t tider kan d bli litt mye, men d går.

Topp 3 sangar:
1. Cold Water
2. Eskimo
3. Amie
Så, d va Damien Rice. Han anbefales så godt. Dette e sånn go-musikk. Veldi avslappande, men åg litt spesiell. Å eg ska absolutt hørra mar på dn andre CDen åg, for av d eg har hørt av ann så e d mye fint. Men dn e kansje litt mar opprocka. Men resten av denne måneden blir vartfall rock, for i mårå ska eg på biblioteke å låna CDar av Dream Theatre(skrives d sånn?), å d e et Metal band tror eg. D e vartfal heavy.