Månedens: Selah

Juli-månedens artist/band vil eg tro e en liden øveraskelse for någen. For valge av artist/band va ganske omstridt om du kan kalla d d. D va mange band/artista om beine og någen av mine blogglesara blai veldi engasjert i dette valget. Å når eg bestemte meg for å holla d hemmeli kem eg hørte på, så blai di ennå mar nysgjerrige, å d va jo kjekt:) for meg vartfall;)
Eg må nok je en begrunnelse for valge mitt tror eg. Når eg sko bestemma Månedens hadde eg tri sterke kanditatar: Keane, Wenke Knutson og Jewel. Alle tri gode kandidatar i mine øue. Men enkelte av mine blogg-lesara bejunte å visa tendenser t å villa bestemma sjøl koffor en kandidat eg sko vella, så eg bestemte meg for at eg måtte ikkje gje itte, å ta en uavhengig besluttning. Så då valgte eg en hailt aen artist for å visa kem som har maktå her.
For å konna je en begrunnelse for valge så må eg fortella koss eg oppdaga di. Eg kjøpte en CD av di når eg va i Oslo hos Anette i pinsen. Før eg kjøpte CDen hadde eg bare hørt en sang av di("You raise me up", en veldi fin og anderledes versjon). Eg kjøpte CDen i et akutt innfall av impulsitet. Eg hørte ijønå den såvidt i Oslo, men når eg kom hjem hørte eg ikkje någe på an, før plutseli en dag i ferien når eg sykla t biblå så bejunte eg å hørra på di. Å eg likte di veldi godt(ska sai mar om musikken dairas ittepå), hørte CDen litt mar då men ikkje kjempe mye. Så, når eg valgte di t månedens artist så tenkte eg at eg ville safe'a litt, siden eg visste at eg allerede likte di. Åsså e d ai kristen gruppa(foretrekke å kalla di ai gruppa), eg hadde nettopp våre på Skjærgårds så eg va jo i ganske Halleluja-humør. Åg t slutt så hadde eg veldi lust t å sette meg skikkeli inn i musikken dairas, for di va virkeli itte min smag.

Men nå må eg bejunna å sai någe om selva gruppå. Min udtalelse e basert på pladå: "Hiding place" Gruppå består av tri personar: en mannlig sanger, ai kvinnelige sangarinna og ein mannlig pianist som og synge litt. Men ikkje misforstå, d e andre musikara åg me på pladå, men d e di tri som udgjør gruppå Selah.
Pladå e litt spesiell. Di har någen veldi melodiske sangar me fine melodiar, flotte sangprestasjonar og nydelige arrangemang. Men så har di åg någen afrikanske sangar som e veldi sånn gla musikk som e kjempe kult. Den aine bejunne me någe som hørres ud som et gammalt radioprogram fra et eller aent kristent møde, kjempe arti. Men så har du åg en del sanga som e sånn happy sanga me et visst gospel preg øve. D kan hørras ud som en litt rare sammensetning, å d e d åg egentli, men ikkje på en negativ måde. Eg suns d e veldi positivt. Det gjør pladå spesiell å ikkje for ensporige. Sånn gjevnt øve så e d litt ei sånn "gla-kristen"plada. Ikkje misforstå, musikken udtrykke ligsom gleden me å var kristen, gleden i budskape vårt osv. D e musikk du blir gla av. Fyste gång eg hørte skikkeli på pladå, når eg sykla t biblå, så sykla eg fortare å fortare for eg blai så gla av an. Men den har åg rolige kjempe nydelige sangar altså.
Så vil eg sai litt om d sangmessiga, ikkje bare fordi eg e sanger(men åg derfor), men fordi sangen e veldi satt i fokus. For di e tri kjeme dyktige sangara. Di to sangarane e nok dyktigare enn pianisten, for han e jo pianist, men han e veldi dyktig han åg. Å d e kansje en av gronnane t at eg lige di så godt for di e så dyktige sangara, å (for meg virke d vartfal som at)di synge teknisk rett, så di e veldi goe forbilder å ha sangmessig. Fust vil eg ta for meg hu kvinnelige sangerinnå. Hu e bare hailt fantastisk, eg har blitt hailt forelska i stemmen hennas. Den e veldi mørk, d hørres ud som hu e mørk i huden, en sånnen stemme. Fyldig å go. Drit kult. Åsså e hu så flinke. Digge hu. Åsså har du han mannlige sangaren, han e åg veldi flink, men når han synge lyse tonar så får han et slags skarpt og røft særtegn på stemmen sin( håbe du forstår, klare ikkje forklara d bedre) å dette særtrekke e grait i bejunnelsen, men når du hørre han en del så e d ikkje alltid så veldi fint, så d e litt negativt. Men når han synge mørkt e d kjempe fint. Å han e goe altså, ikje misforstå, å på någen sangar synge han kjempe tøft, men d kan bli litt mye. Pianisten har en kjempe myk stemme, nydelige d e d an e. Åsså synge di så sinnsykt fint i samen:) D e bare nydeligt altså!

Topp 3 Selah-sangar:
1. I Bless Your Name
2. There Is Power In The Blood
3. You Are My Hiding Place
(Det e ikkje stora mellomromme på disse tri sangene, eg lige di nesten liga godt alle tri, men d e disse som e best syns eg)

La meg konkludera: Tekstane e kristne å goe, å di har sanga t mange forskjellige humør. Di bruge mange flotte instrumenter, bl.a. strygara. Åsså bruge di masse, MASSE piano, å d elske jo eg;) Sang prestajonane står t tusen, d i samen me mye strygara å piano så e eg jo solgt. Pladå e veldi kjekk å hørra på me tanke på d varierte innholdet, og den e veldi oppbyggane for min tro. Eg sko jarna sagt at den va en nydelse fra bejunnelse t slutt, men eg syns egentli ikkje d, for i slutten så har di tri kvar sin sang di synge for seg sjøl, å di e ikkje så bra syns eg, men sangane di spele i samen e en nydelse fra bejunnelse t slutt:D Di tri siste sangane trengde egentli ikkje våre der. Men gjevnt øve e dette ai kjempe bra plada å ei kjempe bra gruppa syns eg. Den anbefales på DET STERKASTE!!!
Denne måneden står forøvrig en av di virkeli store legendane for tur: Det blir tid for smoking å sigar. Det blir tid for Jazz. Det blir tid for Storband. Det blir rett og slett Frank Sinatra tid;)