Månedens: Damien Rice

I går såg eg på datoen på klokkå, 14.april sto d. Då tenkte eg OIOIOI! D betyr egligge to uger bak sjema me mitt nyttårsforsett. D va planen å ligga ca ai uga itte sjema, fordi eg bejunte såpass seint å hørra på mars-artisten. Åsså har eg jo ikkje fått bejunnt å hørra på april-artisten ennå heller. Men her komme bloggen om mars-artisten vartfall, så ska eg bejunna å hørra på april-artisten i mårå.

Som dåkk sikkert forsto på tittelen på bloggen så har månedens artist våre Damien Rice. Eg vett forsåvidt veldi lide om an. Va nettopp inne å leste litt om an på wikipedia å d mest interresanta eg fant ud va at han e irsk. Ellers sto det mest om karieren hans, å d tror eg ikkje hadde vart så kjekt å lest om her. Sånt e vel mar for spesielt intereserte. Damien Rice har gitt ud 2 album: "O"(e ikkje hailt sikker på om d e tallet null, eller om d e bokstaven O) og "9". D va tanken at eg sko hørra begge to, men d bli t at eg for d mesta hørte på "O". Får den CDen eg hadde me "9" va litt ødelagt, åsså blai d aldri t at eg fekk en uskada CD. Så eg skrive hovedsakli om "O" CDen.

Tingen me at eg nå ska skriva om Damien Rice e at eg har fått streng beskje av mi gode venninna, Helle, at eg ikkje får lov t å skriva någe negativt om han. For d e nemli hennas "ektemann", men me får se. Øve t musikken hans. Den e veldi behagelige å hørra på. Han har veldi mange flotte melodiar. Någen av di e bare fantastiske(Cold water f.eks.). Åsså bruge han hovedsakli bare akkustiske instrumenter, å d lige eg kjempe godt. Veldi mye akkustisk gitar, men piano, fiolinar og cello e åg mye brukt. Å serli strygara lige eg veldi godt.

Han e veldi goe t å få fram stemningar i musikken sin. Både me sånn som instrumentene blir brukt, å sånn som han bruge stemme sin. Han har en veldi behagelige stemme. Samspille mellom stemme, musikk å tekst e veldi bra suns eg. Någe aent eg lige me sangane hans e at di e veldig hverdagslige. Tekstane handle liksom om ting som en kan identifisera seg me. Å han formidle disse tingå så bra, d hørres så ekta ud. D hørres liksom ud som ekta(å d kan godt ver d e ekta åg) smerte, ekta usikkerhet, ekta usikkerhet osv. Det dår velldi mye i kjærlighet då, å ulykkelig kjeærlighet. Så t tider kan d bli litt mye, men d går.

Men så må eg nevna en te person angåane Damien Rice, å d e ai dama me navn Lisa Hannigan. Hu e me å synge på veldi mange av sangane hans. Å då e d ikkje bare sånn o-ing i bakgrunnen hu synge solo mange gårnger. Har vel en sang som hu synge alaina, en som hu synga halle sangen alaina åsså synge hu mye ekko på mange sangar. Å hu har åg en kjempe behagelig stemme, litt mørk å fyldig. D som e litt domt då e at hu har visstnok slutta i bande hans, så hu ska ikkje jobbamar me Damien, å d e veldi synd syns eg, for hu synge så fint, men men.

Topp 3 sangar:

1. Cold Water

2. Eskimo

3. Amie

Så, d va Damien Rice. Han anbefales så godt. Dette e sånn go-musikk. Veldi avslappande, men åg litt spesiell. Å eg ska absolutt hørra mar på dn andre CDen åg, for av d eg har hørt av ann så e d mye fint. Men dn e kansje litt mar opprocka. Men resten av denne måneden blir vartfall rock, for i mårå ska eg på biblioteke å låna CDar av Dream Theatre(skrives d sånn?), å d e et Metal band tror eg. D e vartfal heavy.